Denne tekstrekka er blant annet fra 1 Kong 19,3-13
Den handler om da profeten Elia rømmer fra Israelittene som har forlatt pakten med Gud og drept de andre profetene. Elia får mat og drikke fra en engel som gjør at han får krefter til å gå i 40 dager til han kommer til et fjell hvor Gud snakker til han og sier at Han skal komme til Elia. Det som da skjer er superheftig. Først kommer det en gigantisk storm som knuser alt den kommer over, Gud er ikke i stormen. Så kommer det et jordskjelv og rister alt, Gud er heller ikke i jordskjelvet. Så kommer det en mektig ild, en brann, men Gud var ikke der heller.
Men så! Så kommer det en skjør stillhet. Tenk dere stillheten som kommer etter en gigantisk storm, et digert jordskjelv og en brann! En skjør stillhet står det. Og i den stillheten taler Gud til Elia. Gud var i stillheten. I stillheten taler Gud.
I påsken får vi budskapet om oppstandelse og evig liv. Men Pinsen er like viktig. Det er da Ånden kommer til oss. Sannhetens Ånd, Guds Ånd, veileder, forsvarer og kraftkilde.
Joh 16,12-15
«Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.»
Jesus sier at det er mye han skulle sakt oss, men vi er ikke klar for det enda. Men når Ånden kommer skal den veilede oss. Så hvordan gjør Ånden det?
Hvordan vet vi hva som er Ånden og hva som er Ego? Hvis vi ser i bibelen så får vi noen tips om hvordan vi finner ut av det. Stillhet er litt viktig, det er lettere å høre Ånden da, for den kommer som et vindpust, den svever over vannene, er usynlig og ikke så lett å få øye på. Men Ånden er der, det ser man av resultatene.
Resultatene av åndens arbeid er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. (galaterne 5.22)
Så om man ikke helt klarer å høre Ånden så kan man i alle fall stille seg selv spørsmålet «Hvilke resultater fører dette til?» Blir resultatet glede og fred? Har jeg brukt godhet, vennlighet og selvbeherskelse for å få dette til? Eller har jeg brukt makt, hersketeknikker, splittelse, bestikkelser, furting, kjefting og smelling?
Ånden trøster oss, styrker oss og er oss nær. Den slår seg ned i hjertene våre og gir oss fred. Den fyller oss med medfølelse, hjelper oss å tilgi og den snakker til oss når vi er alene. Den er et nærvær som vi kjenner i den skjøre stillheten. Stillheten etter stormen, skjelvet og ilden.
Ånden roper ikke til oss, så vi må faktisk aktivt lytte. Vi må rydde tid til stillheten, både i livet vårt og i vårt indre. Vi må aktivt slå av lyden, logge av, legge bort, trekke oss tilbake og la tanker stilne, pulsen roe seg og stillheten, den skjøre stillheten få rom og tid i livet. Slik at Åndens kan veilede oss mot glede og fred.
Legg igjen en kommentar