Si ifra.

Herrens ord kom til meg: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.» Men jeg sa: «Å, min Herre og Gud! Se, jeg kan ikke tale, jeg er for ung!» Da sa Herren til meg: «Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si. Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg, sier Herren.» Herren rakte ut hånden og rørte ved munnen min. Så sa Herren til meg: «Nå legger jeg mine ord i din munn. Se, jeg setter deg i dag over folk og riker til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og knuse, til å bygge og plante.» (Jer 1,4-10)

Jeremia ble profet. Han hadde en oppgave, en jobb. Gud hadde en plan med Jeremia. En plan som Gud informerte Jeremia om, på mystisk vis. Jeremia er et menneske, så han har selvfølgelig en del innvendinger mot store, utfordrende og skremmende oppdrag. «Se, jeg kan ikke snakke» sier han. «Jeg er for ung, du kan ikke bruke meg!» protester han.

Noen ganger står man i en situasjon hvor man er vitne til urett, overgrep eller urettferdighet. Da kan vi kjenne på følelsen av at vi burde gjøre noe. Vi burde melde ifra om ikke annet. Kanskje burde vi gripe inn? Vi har en samvittighet som sier at dette er feil, Noen må gjøre noe. Men vi er redde.

«Kanskje tar jeg feil, kanskje noen blir sinte på meg, kanskje det blir en masse styr, det nytter ikke likevel, det er ikke min sak, det angår ikke meg, det er ikke mine det går ut over, de kan klare seg selv, det er til pass åt dem.»- Et knippe kjente og kjære innvendinger og unnskyldninger for å ikke gjøre noe.

Det er jo ikke slik at det er enkelt å si ifra. Det er ikke slik at en «varsler» får ære og berømmelse. Mange som varsler om urett gjør det med livet som innsats. Mange av de som har kjempet for rettferdighet ble drept. Det er ikke rart at Jeremia finner gode grunner til å ikke si ifra.

Det ligger i vår natur, at vi vil være akseptert og innenfor i flokken. Ingen liker konflikter. Ingen liker å være den som sier fra om at det skjer noe som ikke er bra. Det er strenge strukturer som holder oss på plass.

Men de som har sakt fra, gjorde det ikke forgjeves. De gjorde det for noe større enn seg selv. Så selv om de ble uglesett, fengslet, mobbet, utstøtt, mistrodd, baksnakket, fikk sparken, eller i verste fall ble drept så har det medført en endring. De sa ifra, noe større enn dem selv, større enn frykten, drev dem til å si ifra.
«Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg, sier Herren». «Nå legger jeg mine ord i din munn.» Kan man stole på det?

• Daniel Elsberg avslørte at Vietnamkrigen ikke var det den gav seg ut for å være. Dette medførte fengselsstraff for han, men også at krigen ble kortere. Han ble benådet etter 2 år.
• Edward Snowden avslørte at det foregår overvåking på internett i stor skala.
• Bradley Manning avslørte krigsforbrytelser i Afganistan og Irak og ble ført for retten som landssviker.
• Julian Assange, mannen bak WikiLeaks legger til rette for at urett kan bli kjent, men selv er han forfulgt. Etterlyst for seksuelle overgrep og landssvik.
• Brad Birkenfeld meldte fra om store skatteunndragelser i USA og fikk 40 mnd fengsel i straff for å ha deltatt i prosessen, og 104 millioner dollar som takk for at han varslet.
• Også i vårt område var det noen som sa ifra om at overgrep ble utført. Det har vært utfordrende og slitsomt for dem, mildt sagt.

Ingen av disse personene var feilfrie selv. Men de ble overrumplet av sin samvittighet, og trosset redsler og trusler og sa i fra om at noe ikke var som det skulle være. Det var nok ingen enkel avgjørelse.

Etter at det blir kjent at urett blir begått, så er det mange som sier «Hvorfor var det ingen som sa fra før?» Da er det viktig å huske at det faktisk var noen som sa ifra, og at det har kostet dem mye. Dersom ingen hadde sagt ifra, ville ingen endring skjedd. Da vil uretten fortsatt!

Så takk til dem som står i ubehaget med å varsle om urett. Takk til dem som tør si at keiseren ikke har klær på. Takk til dem som roper av full hals når flokken er på vei utfor stupet. Takk til dem som utfordrer myndigheter med livet som innsats, dem som protesterer mot undertrykkelse på egne eller andres vegne. Og takk til dem som tør si det som det er.